- DEN
FYRSTE SYKKELEN MIN
-
- Dan
fyrste sykkelen min fekk eg dao eg gjekk i barnehagen.
- Da
va billegsal på G-Sport dan dagen.
- So
me reiste ned på G-sport eg og ho mor,
- og
dar såg eg ein sykkel so gild og stor.
- Han
va lilla og kvit med svarte hjule,
- og
på pedallane va da refleksa so flotte og gule
- Han
Ingvald skraut og sa da va ein kjempe-sykkel
- og
inkludert i prisen fekk eg lås med nykkel.
-
- Men
sykkelen i butikken konne eg ikkje fao
- so
Ingvalden måtte pao lagore gao
- dar
fann han ein sykkel pao prikken lik
- men
so såg han nett pao ein dyr Diamant og
- spurde:
du vil ikkje ha ein slik ?
- Nei,
da va dan lilla og kvite Kynasten eg sku ha
- ho
mor samanlikna prisane og tykte da va endeleg bra.
-
- Hjelm
måtte eg jo ha, sjølv om eg ikkje ville
- fø
om eg kolta utan konne da gao riktig ille.
- Da
vart te slutt ein hjelm tå blå isopor
- men
eg prøvde han nøye han måtte ikkje vera for stor
- For
han måtte dekkja heila hove ikkje skli bak og dekkja halve
- for
dao konne eg knusa min vetle skalle.
- So
køyrde me heim att i vår blåe bil
- og
gjett kven som opna bagasjerommet, med eit kjempe-smil
-
- Men
so va da, at eg konne ikkje sykla
- so
eg sku nok helle hatt støttehjul enn lås og nykla
- Men
gjort er gjort
- og
med litt hjelp av naboguten Åsmund lærte eg å sykla fort
- Om
det vart litt knall og fall av og til e'kje so nøyent
- skjønt
av og til kunne det sikkert vera litt løyent.
- Men
alt knallet og fallet forsvant med tida
- og
som oftast har eg helde meg på beina sidan.
-
- Så
ta te vettet
- lat
bilen stå,
- om
de ikkje har
- råd
til støttehjul
- får
de heldå gå.
-
-
Ivar Tråstølen jr. -
okt. 1997